Per

For høy fart er hovedårsaken for den typiske sommerulykken. Nå frykter vegdirektøren trafikkdøden på sommervegene.

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Juni, juli og august er overrepresentert i ulykkesstatistikken – en av tre dødsulykker skjer i sommertrafikken. Den typiske sommerulykken er utforkjøring, ofte på grunn av for høy fart i forhold til fartsgrensene eller vegforholdene.

– Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er sterk, og den er godt dokumentert. Sammen med å kjøre rusfritt og bruke bilbelte, er fart det området hvor sjåførene selv kan gjøre mest for å redusere ulykkesrisikoen. Hvis alle hadde holdt fartsgrensene hadde vi hatt 140 færre drepte og hardt skadde hvert år, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Ikke bare ekstremfart

Årsakene til dødsulykkene på norske veger er mange og kompliserte. Men en ting står tydelig fram – fart dreper. Jo høyere fart, jo mer alvorlige ulykker.

– Det er ikke bare råkjøring det er snakk om. I mange tilfeller handler det om at du bare kjører litt for fort. Selv en liten fartsøkning gir store utslag på bremselengde og på hvilken fart du har i kollisjonsøyeblikket. Dersom du akkurat klarer å stanse foran en hindring etter å ha kjørt i 80 km/t, ville en fart på 90 gjort at du hadde truffet den samme hindringen i 50 km/t, sier Gustavsen.

Vegdirektøren gjør et poeng ut av at selv om bilprodusentene leverer stadig mer kollisjonssikre biler, er ikke menneskets tåleevne forandret. Sannsynligheten for å overleve en bråstopp eller frontkollisjon reduseres vesentlig når farten overskrider 70 km/t.

Kan ramme alle

Ulykker kan ramme alle, men holder du fartsgrensen har du lavere risiko for å bli innblandet i en alvorlig trafikkulykke.

 Dette er så mye mer enn tall og statistikk. Bak hver eneste ulykke er det en tragedie som rammer familie, kolleger, venner og lokalsamfunn. Kampen mot drepte i trafikken er en av samfunnets viktigste kamper. Nå må også sjåførene ta sitt ansvar.Tenk på konsekvensene det kan få å hele tiden ligge litt over fartsgrensene. For deg, for dine nærmeste og for dine medtrafikanter, sier Gustavsen.

Positiv utvikling

Vi har sett en positiv ulykkesutvikling de siste årene – både når det gjelder omkomne og antall hardt skadde. 2011 var det «beste» året på mer enn 50 år – med 168 drepte. Dette er det laveste dødstallet i trafikken siden 1958. Sammen med Sverige har Norge den laveste ulykkesrisikoen med dødelig utfall i verden; 3,4 omkomne pr. 100.000 innbygger. Våre naboland Danmark og Finland har henholdsvis 4,0 og 5,4.

– Kampen mot trafikkdøden bekjempes først og fremst med kunnskap. Vi rykker ut og analyserer alle dødsulykkene. Denne kunnskapen – om hva, hvem og hvorfor – legger et viktig grunnlag for arbeidet videre. Vi må sette inn de tiltakene vi vet fungerer på de stedene hvor de gir dokumentert størst nytte. Det vil fortsatt bli jobbet systematisk på alle fronter. Midtrekkverk og forsterket midtoppmerking vil være et sentralt satsingsområde framover, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Kilde: Statens vegvesen

Foto:Per Sibe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *