Sommertur med bobilen Ottmari-del 5

Ser til min store skrekk her at jeg begynner å ligge langt bak på skrivingen her. Tiden og bobilen Ottmari ruller fortere enn jeg klarer å få tid til å skrive. Mulig at vi alle har 24 timer i døgnet, men mine timer virker mye kortere enn gjennomsnittet.

Det største problemet mitt med å ligge etter på skrivingen er at en mann i alder nå begynner å kjenne på fremtreden, hukommelsessvikt. Ikke noe krise ennå, klarer fortsatt å huske hovedtrekkene men detaljene..   

Æh. Hva var det jeg skulle skrive igjen.

Av overnevnte grunner velger jeg nå å gå gjennom de neste dagene av turen etter fortfilmmetoden.

Litt småuggent vær (Foto Mikkel Sibe)

Mandag våknet vi alle etter hvert i kjent stil og rekkefølge.  Litt småuggent vær tilsa at dette var en fin dag å bruke til kjøredag. Sydover hørtes greit ut. Og greit var det. Kjørte nedover langs Danmarks vestkysts flotte og pene natur. Tok livet med ro. Stoppet og så på ting, kjørte litt, stoppet igjen og nøt rødpølser, kjørte litt igjen. Og sånn gikk nå timene. Turen førte oss langt syd i det lille land. Helt til vi var rett utenfor Esbjerg. Og en by med navn Esbjerg hørtes ut som et flott sted å legge til en bobil og  dens mannskapet for natten.

Pent langs vestkysten (Foto Mikkel Sibe)

Og akkurat her et sted, under innflygingen til Esbjerg var det at noe gikk feil. Om det var en avkjøring som var plassert feil, eller om det var Styrmannen på Ottmari som gikk glipp av noe skilting vites ikke, men plutselig befant vi oss på en motorvei som gikk østover.  I stedet for inn i byen, gikk den ut av byen. Fryktelig irriterende syntes vi.

Bobilen Ottmari syntes det var moro derimot. Endelig fikk hun strekt ut hjula litt etter mange dager med små og svingete danske veier.

Stor motorveier i et lite land er effektivt. Før vi skjønte noe som helst, og rett etter en skikkelig regnskur befant vi oss på broen over til Jylland.

Befant vi oss på broen over til Jylland (Foto Mikkel Sibe)

Men da ville ikke far mer. Rett over på Jyllandsiden ble retningsviseren innstilt på høyre etter innfallsmetoden. Noe som gjorde at vi havnet i en koselig liten by nede ved vannkanten syd på Jylland. I havnen lå det en campingplass som virket perfekt for vårt bruk.

Trøtte etter en dag med kjøring, slapp vi inn Ole Lukkøye relativt tidlig denne kvelden.

Tirsdag valgte vi å ta livet veldig med ro. Sove lenge for så å innta en stor deilig frokost med alt det gode kjøleskapet kunne tilby. Pusle litt med stell av bobilen Ottmari og oss selv før vi tok en tur på byen for å spise litt.

Pen campingplass nede ved havnen (Foto Per Sibe)

På vei gjennom havnen lå fotomotivene tett i tett, noe vi benyttet oss av. Knipset i vei helt til havnens lokale gestapotype dukket opp og forklarte oss med streng mine og en skremmende vakthund (som egentlig minnet oss mest om en forvokst hamster), at her kunne vi ikke ta bilder.

Tok bilder i havnen (Foto Per Sibe)

Etter en rolig og avslappende dag passet det helt ypperlig med litt diskusjon. Veslehitler hadde selvfølgelig ingen lovhjemmel for sine påstander og det lot vi både han og vakthamsteren hans forstå. Hva er det med dansker og fotografering egentlig. Denne gangen endte det med at det var han og vakthamsteren som pakket sammen påstandene sine og forsvant.

Ute av havnen sto det en politipatrulje og kjedet seg. I og med at jeg ikke er noen ekspert på dansk lovverk tuslet vi bort til dem og spurte om hva det danske lovverket mente om fotografering. Gutta i uniform var veldig hyggelige selv om det tok litt tid før de forstod problemstillingen. Men da de omsider gjorde det var fasiten klar. I Danmark kunne jeg fritt ta bilder av steder, havner, båter, mopeder og alle andre ting i det offentlige rom. Så det så.

Fotograferte oss videre inn til byen (Foto: Per Sibe)

Vi takket og tok farvel med Sheriffens folk, fotograferte oss videre inn i byen og fant en herlig liten uteservering i en bakgård. Der ble resten av kvelden tilbragt med relativt store inntak av Pizza og dertil egnet drikke.

Stort inntak av Pizza (Foto Per Sibe)

På vei tilbake til nattkvarteret ble det også akkurat plass til turens første kuleis med guf. Hvorfor får vi ikke guf på kuleisen i Norge? Selv om min venn Tonny karakteriserer guf som galskap satt i system, så er det jo en utrolig velsmakende galskap da. Ja til Guf på norske kuleis.

Kuleis med guf (Foto Per Sibe)

Vel tilbake i bobilen Ottmari og med litt vondt i magen, lot vi igjen natten senke seg over Jylland.

Natten senket seg over Jylland (Foto: Per Sibe)