Sommertur med bobilen Ottmari- del 4

Selv pubertetsungen var tidlig oppe søndags morgen. Han skulle på bunkersmuseum og fikk ikke sove lenger påstod han. Fint med justerbar vilje var nå min påstand i samme sak.

Fikk oss litt frokost i maven og såpe på kroppen, og så var vi klare til avgang. Bobilen Ottmari protesterte litt mot en såpass tidlig start på dagen, men noen raske trøsteord om at hun bare skulle et par kilometer før hun kunne slappe av igjen gjorde underverker.

Vi forlot campingen tidlig denne morgenen

Etter at vi hadde lært oss at det var lurt å levere inn kortet til campingplassens bom etter at man hadde kjørt på utsiden av den ikke før. Blir en del tull av slikt.

Tull er til for å løses, og en liten kjøretur senere fikk vi lagt til ved bunkersmuseet. Et stort festningsverk som tyskerne brukte under krigen og med noen kanoner som ikke akkurat var til å skyte spurv med. En av kanonene var så stor at den faktisk kunne skyte halvveis til Norge, og på norsk side sto det en tilsvarende. På den måten kunne tyskerne dekke hele sjøområdet mellom de to landene.

Store kanoner i Hanstholm (Foto: Per Sibe)

Klart vi måtte ned i hullet der kanonen hadde stått og der fikk virkelig en følelse av dimensjonene.

Mye å se på.  På plassen og i området forøvrig. Vi tittet og tittet, diskuterte og diskuterte, og innimellom leste vi på plakatene for å få fasiten.

Det gamle ammunisjonstoget gikk fortsatt rundt i området. Forskjellen fra den gang under krigen og til nå var at istedenfor granater i vognene ble de nå fylt med turister. Men vognene var de samme. Vi ruslet opp til toget for en rundreise, men snudde da vi kjente at køen ga assosiasjoner til køen på Oslo S en fredag ved firetiden.

Vi tar museet først foreslo Mikkel. Smart type som har arvet mye bra fra en eller annen. Så da gjorde vi det. Og har ikke angret siden. Virkelig mye spennende å se på. Fra kanoner til håndvåpen. Og masse i mellom. Under utstillingene lå de gamle ammunisjonslagrene og dem måtte vi også sjekke ut.

Bare at vi måtte ha is først.

To store softis ble det investert i på museets kafe. Sommerens første faktisk så det sier vel sitt om årets sommervær. Smakte fortreffelig.

Etter litt vask og tørk av skjegg, bordplate og klær, fikk vi rotet oss ned i ammunisjonslageret. Spennende og litt skremmende å titte inn i en historie full av død og ødeleggelse.

Spennende og litt skremmende (Foto: Per Sibe)

Ute i frisk luft igjen insisterte Mikkel på togtur. Så togtur skulle det bli. Opp i køen igjen. Tretti kroner til mannen og vi disponerte vår egen ammunisjonsvogn.

La meg si det med en gang. Den togturen var ikke behagelig. Er nok lenge siden de hjulene hadde vært i nærheten av runde. Det ristet og gikk. Og ikke minst bråkte. Mannen som kjørte toget fortjente virkelig de tretti kronene. Alt ubehaget til tross, det var en veldig interessant tur rundt i området.

Ettermiddagen var kommet godt i gang da vi kom oss av toget igjen. Med ubetydelige ryggsmerter, halvdøv, litt løsere nyrer og softis som truet med å komme opp igjen, erklærte jeg at det var tid for å sette bobilen Ottmari i arbeid igjen.

Gadd ikke å kjøre langt denne dagen. Et par mil sørover før vi svingte inn på en koselig campingplass som lå i et enda koseligere terreng.

Den fine dagen ble feiret med bobilstekt biff med veldig enkelt tilbehør, og utsettelse på oppvasken.

En spasertur i vakker natur og nydelig solnedgang fikk avslutte dagen

En spasertur i vakker natur avsluttet dagen (Foto Per Sibe)