Ottmari gjør årets første nytteoppdrag

Bobilen Ottmari brukes til så mangt, og det er i grunn veldig bra det, da eieren, altså meg selv, har mange slags jern i ilden. Jeg er for eksempel veldig opptatt av historie og metallsøking. Er også medeier i en butikk som selger metallsøkere. Media er også en ting som opptar meg både som hobby og profesjonelt. Og det er ikke tvil om at en bobil som Ottmari da er en nyttig investering.

Forrige søndag f.eks . En arkeologisk undersøkelse på Gokstad. Hva kunne 35 ivrige metallsøkere fra Norges Metallsøkerforening finne i samarbeid med arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold Fylkeskommune.

NMF og KHM i samarbeid (foto:Per Sibe)

Stor mediainteresse for dette prosjektet. Ikke minst for redaktøren i metallsøkerforeningens eget nyhetsmagasin Fortiden For Fremtiden, som forøvrig også er eier av Ottmari og forfatter av denne artikkelen.

Med fotoutstyr, min venn Harald, pc og journalistblikk, satte vi kursen mot Gokstad tidlig denne søndags morgenen. Først til Moss og inn på fergen. Med en operativ lengde på 497 cm synes jeg ofte at Ottmari kunne vært litt lengre, men på ferger er hun akkurat passe. Under fem meter og går som vanlig personbil mellom Moss og Horten. Og høyden gir i tillegg en liten bonus ved at jeg slipper å parkere på nederste dekk.

Av ferga i Horten og etter en aldri så liten feilkjøring i Tønsberg (men det er jo pent på Tjøme også da) ble Haralds forslag om å sette på GPS`en tatt til følge. Og ikke lenge etter så vi masse ivrige mennesker på sydsiden av Gokstadhaugen.

Masse ivrige mennesker på sydsiden av Gokstadhaugen (foto: Per Sibe)

Om dagens fangst kan dere lese alt om her, så jeg vil bare nevne at det var en suksess.

Det jeg derimot vil skrive litt mere om er hvor nyttig det er med en bobil på sånne oppdrag. Med installert trådløst nettverk fra Ice og nyfulle batterier, kunne jeg holde nyhetssidene oppdatert gjennom hele dagen. Og skulle det lakke på batteristrøm så var det bare å dra igang aggregatet. Dog var ikke det nødvendig denne dagen.

Ut å ta bilder og snakke med folk  i et ufyselig kaldt vær og så inn i varmen for å skrive og oppdater nettsidene. Grei kontorplass bød Ottmari på, nykokt kaffe og litt mat fra kjøleskapet var heller ikke noe problem. Varmestue for frosne metallsøkere opererte hun også som, og sannelig hadde hun plass nok til å romme utstyr til å lappe sammen en ødelagt metalldetektor. Genialt.

Det er meget sannsynlig at både NRK og en del aviser lagde mye bedre reportasjer enn meg, men dagens ferskeste  nyheter kom i hvert fall fra teknologien monntert i en gammel bobil.

Surt og kaldt